The Whisky tour
Torgeir Hansen (58) Ivar Hanssen (51) Bjørnar Hanssen (49)
The Whisky Tour
Deltagere:
Ivar Hanssen BMW RT 1000 86 , Bjørnar Hanssen Moto guzzi Calif 1100i 96
Torgeir Hansen Moto Guzzi 850 T3 Calif. 76
I mange år har jeg hatt en drøm om å kjøre motorsykkel i Skottland og boltre meg med favoritt drikken min Whisky ( selvfølgelig ikke samtidig ) . Jeg har prøvd å overbevise mine to Cognac drikkende brødre om at dette er livets vann. Begge brødrene mine (Ivar og Bjørnar ) er motorsykkelentusiaster og mer enn lett tente på en motorsykkel tur. Men som så mange slike planer så blir det ofte bare snakk. Det er så mange ting å ta hensyn til , for eksempel familie , jobb etc.
I år fant vi ut at nå får det briste eller bære . Vi reiser på Whisky tur til Skottland, men hvordan. Det går ingen ferger fra Norge til England lenger. Noe som betød en lengre reise rundt halve Europa for å komme til målet for reisen.
Men så en dag i våres stod jeg og pratet om løst og fast med min nabo som jobber på Nordsjø terminalen i Brevik . Fortalte han om våre planer og om hvor krøkkete det var å ta seg fra Norge til England. Det hadde han ikke noen forståelse for fordi det går båt fra Brevik til England to ganger i uken med 12 lugarplasser om bord. Jo da ledige plasser var det, avgang 20 mai og retur 30 mai . Brevik til Grimsby som ligger like ved Hull i England. Så stedet for en lang reise for å komme til Englandsfergen, kjørte vi tre hundre meter fra Bjørnars hjem i Brevik til fergen. avgang kl 0200 den 20de mai . 27 timer senere kjørte vi i land i Immingham England .
Ivar og en av mannskapet som eier en Ivar og Bjørnar om bord TOR FREESIA
SP1000 hemma i Gøteborg Se det været
Vi ankom midt på natta til England , dumt ville noen si, men for oss var det greit å få trene litt på venstrekjøring før alle de andre ”gærningene” våknet. .
Min mellomste bror er i ”etaten” og et av hans mål var å besøke Aidensfield .fra den kjente TV serien . Denne byen eksisterer ikke men stedet heter Goatsland. Vi ankom ca kl 0800 om morgenen og fikk sett litt og spist litt før turen fortsatte over Yorkshire moors og et fascinerende landskap til Whitby en fiske by på østkysten og som også har en rolle i Tv serien 
Kjente bilder fra seien Med Hjarte på rette staden
Venstekjøringen går greit takket være en GPS fra Tom Tom som fortalte hvilken vei man skulle angripe rundkjøringer for eksempel .
Etter Whitby satte vi nesen nord vest inn mot midten av nord England hvor vi krysset grensen til Skottland litt utpå ettermiddagen
På grensen til Skotland se det været
Vi hadde nå kjørt ganske mange mil og bestemte oss for å søke overnatting i første og beste tettsted/by
Vi ankom et lite sted som heter Jedburgh fant en Bed and Breakfast som så ok ut . De hadde bare to rom . Som eldste mann er det mest rettferdig at jeg tar enkelt rommet dessuten så snorker jeg infernalsk, Så da ble det sånn . Etter litt god mat og noen prøvesmaker på Livets vann, køyet vi inn . Etter en god natts søvn hilste jeg godmorgen til mine to brødre , som da ikke hadde sovet like godt som meg , det var visst flere som snorket, altså aldri mer dobbelt rom var beskjeden jeg fikk .
Vi startet dagen med Oban som mål . kjørte på småveier så mye som mulig mot Glasgow , Artig forresten at de fleste veiene uansett standard hadde 60 miles(97 Km/t) som hastighet veier med langt dårligere standard en E18 mellom Larvik og Langangen . Noen var så smale at alt over 80 kmt var ekstremsport. Som jeg sa til min bror Ivar som er i ”Etaten”., Her har dere noe å lære, her er fartsgrensa så høyt at ingen får bot, så slipper man all administrasjon og kostnader av bøter og fartskontroller (genialt) .
Ikke akkurat Highway men for noen motorsykkel veier
Kjørte gjennom Glascow og la kursen mot Loch Lomond her stoppet vi på østsiden av sjøen på et lite sted kalt Luss . Her satte jeg meg på bredden av sjøen og spilte melodien ” Loch Lomond ”på munnspill til de tilstedeværendes forbauselse . Men det ble godt mottat ( ingen råtne egg bare applaus). Etter litt mat gikk turen videre mot nord enden av sjøen og landskapet begynte å stige og klokka gikk , vi innså etter hvert att vi ikke ville nå målet Oban i dag, så vi stoppet i et veikryss nord om Loch Lomond som hette Crianlarch . her fant vi en Bed and Breakfast med tre ledige rom .
I baren hang det en gitar og en Mandolin på veggen . Dette måtte prøves det var jo ikke så mange mennesker der. Etter å ha spilt et par låter dukket det opp en raring han lignet mest Mirakulix, for de som husker den TV serien, han treiv ned mandolinen fra veggen. Han viste seg å være et fyrverkeri av musikk. Dette viste seg å være gitaristen fra bandet The Marmelades fra seksti tallet. Med blant annet hit`n Obla Di Obla Da . Det ble mange gode timer i Wiskey leksjonen for mine brødre .
Han lærte oss også hvordan navn på Skotske fjell og daler kom til . Det er et spill som heter Scrabble ,når man er kommet til slutten av spillet så tar man de bokstavene man ikke får brukt rister dem godt i sammen . og vips da har man navn på en fjelltopp eller noe.
Hansen of Norway Junior Campell of Scotland
Sanger/ gitar i Marmelades
På den tredje dag, som det står i skriften, fortsatte ferden mot Oban , som er en koselig havneby på vestkysten. Sykklene mol fornøyde på gærne siden av de fantastiske skotske veier ikke et feilslag en 34 år gammel Guzzi en 24 år gammel BMW og en 14 år gammel Guzzi.
I Oban fikk vi gleden av å besøke det lokale bryggeriet spise god fiske mat før vi fortsatte vår ferd med retning Loch Ness, til Fort Augustus ved sørenden av sjøen der slusene fra Fort Williams setter Loch Ness i forbindelse med Irskesjøen . Her overnattet vi på Hotell og det var dyrt men pytt pytt er man på ferie så… . Eller var det hu derre svenske dama i resepsjonen som gjorde utslaget ?
Fornøyde” guttær” etter bryggeribesøk Det nærmeste vi kom til uhyret i Loch Ness
Den fjerde dag hadde vi bestemt oss for å kjøre langs sjøen opp til Inverness men et par engelske motorsyklister sa at vi måtte dra ut til vestkysten igjen og se Ile of Sky som er et Skottland i miniatyr . Vi så gjorde men vi stanset i Kyle et lite tettsted der brua går over til Sky. Dette var den fjerde dagen uten regn og alle som spådde oss en fuktig tur ble gjort til skamme vi hadde faktisk bare to timer med regn på hele turen . vi dro opp langs kysten et stykke før vi la kursen opp over en fjellhøyde passerte et tettsted som het Achnaseen ( vi tenkte på Scrabble ) fikk oppleve skotsk alpinsenter, og ned til byen Inverness . De siste mila før Inverness hadde jeg hørt en skrapelyd fra bakhjulet mitt hver gang jeg bremset .Tok en titt på det og konkluderte med utslitte bremseklosser . Ok så bruker vi ikke bakbremsen før vi får reparert. Vi dro ut av storbyen og overnattet i en liten fiskelandsby som het Nairn . Her ble det prøvd å bytte bremse klosser, lånte et par fra broderen, BMW kjørte også Brembo på den tiden (måtte kommenteres ) . Det var da jeg fant ut at jeg ikke hadde tatt med nøkkel til å skru av bakhjulet med . Som Hellbillies sier i sangen (Jævli dumt syns vel du)
Litt mekking Åsså god mat etterpå (Måtte du ta bilde)
Den femte dagen kjørte vi langs kysten til en liten by Elgin her tok vi kursen rett syd ,til Dufftown og nå var vi inne på The Malt Whisky Route . I Dufftown ligger destilleriet til Glenfiddich . Her fikk vi en full guidet tour gjennom hele prosessen med prøvesmaking til sist (bare litt)
Den etiketten har vi sett før Inne i selve brenneriet
Så gikk ferden videre sydover men rett til himmels, egentlig var vi sansynligvis på et av Skottlands høyeste punkter, vi så flere kjente wisky produsenter som Glenlivet etc. underveis. Når vi fylte bensin prøvde vi å koordinere slik at vi fylte samtidig . Min sykkel med minst motorstyrke brukte desidert mest. og selvfølgelig så hadde vi nå rotet oss inn på en vei smalere enn noen (fremdeles 60 miles/h ) hvor det bare var geiter eller sauer , er litt usikker på hva det var ,de ser i alle fall ikke slik ut Norge .Hvor det ikke var naturlig legge en bensinstasjon.. Jeg kom først på reservetank etter hvert fulgte de andre etter . etter ca 5 nervepirrende mil kom vi til et tettsted Ballater der de hadde bensin . Etter en kort stopp med refueling og en kopp kaffe, fortsatte vi sydover til en by som het Blairgowerie . Her tok vi inn på et B&B som het Victoria . Med en gang vi kom inn i resepsjon/pub følte vi at her er det atmosfære. Det hang trommer i taket et keyboard var skrudd over utgangsdøra alskens strengeinstrumenter hang rundt forbi. Jeg kunne ikke la være å spørre hvorfor. Og det endte med at bartenderen /innehaveren kom slepende på to gitarer og en banjo. Så var vi i gang drakk et par øl spandert av en av gjestene og dro av den ene Donovan låta etter den andre. Etter en stund måtte vi takke av og gå å få oss litt fast føde .
Innehaveren lurte på om han kunne ringe til et par musiker venner, så kunne vi fortsette når vi kom tilbake, selvfølgelig bare koselig det .
Da vi kom tilbake så var puben halvfull av folk og det spiltes på fløyter og gitar veldig lokalinspirert musikk, en satt med ei bitte lita sekkepipe med behagelig lavt støynivå, men vi la merke til at han hadde en koffert med seg. Vi spilte og koste oss og pubben ble etter hver full av folk men så kom rosinen i pølsen den lille sekkepipa ble byttet ut med den store (i kofferten ) . Det er helt ubeskrivelig den fantastiske følelsen det er å sitte med en banjo i den ene hånden og en whisky i den andre på en skotsk bar med mange skotter i godt humør høre en spille sekkepipe så taket reiser seg .” Bag piperen” er en av skottlands beste ble det oss fortalt, han har spilt to ganger for dronningen og vært leder for military tatoo i mange år. Bartenderen/innehaveren/ gitaristen er en kjent entertainer i Skottland Hadde vi kommet dit første dagen så hadde vi blitt der .
Vic og jeg på gitar en på fløyte en på irsk Og det ble sekkepipe
tromme . og han midt i bilde helt bakerst
han spanderte på alle hele kvelden
Den sjette dagen tok vi farvel med Vic og vennene hans og satte kursen for Perth og Edinburgh . Edinburgh er mye større enn Brevik så takke være GPS fant vi målet for oss som var Edinburgh Castle, hvor Bjørnar har vært et par ganger på Military Tatoo .Sånne bygninger har vi ikke i Brevik , vi lot oss imponere av det vi så .
Hoved inngangen på Edinburg Castle Inne i selve slottet ( legg merke til været)
Etter litt trasking i Edinburgh satte vi kursen rett øst til et lite sted om heter East Lothian , hvor Bjørnar fikk stimulert sin store hobby nemlig fly . Her ligger Scotlands nasjonale flymuseum med både sivile og militære fly . Vi kom akkurat en time før de skulle stenge men når de hørte hvor vi kom fra (the Vikings are here again ) , så var ikke stenge tid noe tema Vi fikk se alt fra Concord til bitte små propellfly, se ni sylindrede stjernemotorer med oscillerende sylindervegger i stedet for ventiler . Ivrige og overentusiastiske museumsbetjenter som villig forklarte ned i minste detalj .
Concorden er større enn jeg trodde Bjørnar og jeg inspiserer en Herrier før take off
Etter hvert er vi på veien igjen og ulyden i bakhjulet miitt er nå gått over i noe mer hjerteskjærende , noe må gjøres . vi kjørte til Dunbar og der rakk jeg en isenkramforretning akkurat før han stengte , fikk kjøpt den største skiftenøkkelen han hadde en slik fornikla en som er motsatt skrudd (typisk Engelsk) . Fikk av bakhjulet og konstaterer at skiven som står mellom bakhul og bremsebraketten er snudd gal vei og har gnagd bort en del av braketten slik at denne subber i mot navet . Men hvor finner vi skiver etter stengetid i en liten skotsk fiskelandsby . Ivar tar en runde ned mot kaiområdet og jeg ser meg om der vi er. Oppdager en nymontert stolpe her er det skive skrur av og stjeler den ene skiva på stolpefestet. Den passer på braketten men er for rom mot aksling . Ivar kommer fra kaien og sier at det er noen store kummer ute på stranden som er skrudd med mutter og skiver, men han er i etaten så jeg må stjele dem selv. Her finner jeg skiven jeg trenger på innsiden. Hjulet skrues på plass med de nyervervede skiver og alt er såre vel . Godt man har en Guzzi da kan man improvisere litt. Hadde aldri gått med en BMW.. Det ble for meg tidlig kveld den dagen. Fikk en historie servert om morgenen som viste at jeg hadde lyktes i å lære mine brødre å drikke whisky riktig. En hollender hadde bestilt en single malt i baren og forlangt is i denne ( dette er helligbrøde ) til alles fornøyelse . Så hadde Bjørnar kommet inn og bestilt en single malt med en liten” sipp” med vann(slik skal det være) , for det høstet han applaus fra de tilstedeværende.
Den Syvende dagen var det grått og vi ante regn i lufta. Vi satte kusen rett syd mot England og Newcastle . Regnet lot vente på seg, og vi fikk nok en fin kjørtur ned nesten til Middelsbrough.
Vi dro litt inn i landet til en by som het Barnards Castle en sjarmerende og sikker historisk by med mange spektakulære bygninger . Her overnattet vi og dette ble da også siste overnatting i UK på turen .
Parkeringslomme Kan i stå her i natt? Selv hestene går på gærne siden av veien
Se det fantastiske været
Den åttende dag og vår definitivt siste dag i UK for denne gang . I dag ser det ut til å bli regn vi har nå ca 20 mil til Immingham hvor båten skal ta oss tilbake til Norge men båten har avgang kl 0500 så vi har god tid . Vi legger turen over Yorkshire Dales National Park , gjennom et fantastisk landskap ”som ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Mil etter mil med smale asfaltveier som slynger seg gjennom dype daler og over høydedrag . Helt på slutten av dagen fikk vi to timer med regnvær .
Stil studie av en vakker ekvipasje Jada han tar bilde bakover i fart
Etter mange timer i sadelen på kryss og tvers i midt England kom vi omsider till Immingham kl 2400. Vi fikk beskjed om at vi kom ikke om bord før tidligst kl 0230. Damen i luka på kaia var så lite fleksibel at hun sikkert hadde fått jobb på biltilsynet i Skien . Ok vi kjører ned til Grimsby og ser på utelivet der. Mine to brødre har kjørt konsekvent med disse reflekterende vestene . Min personlige mening er at nå er det for mange som bruker dem slik at de får ikke den fokus lenger som de hadde . Men da vi gikk rundt i Grimsby og folk hilste på oss og tiltale oss som Officer (politibetjent) så bruken av slike vester er tydelig forbeholdt det offentlige . Kl 0200 var vi igjen på kaien da slapp vi inn av en hyggelig mannlig kaibetjent .
Turen hjem til Norge ble dessverre ikke helt rett frem fordi det var transportstreik i Norge og derfor var havneterminalen i Brevik stengt . vi gikk derfor til Gøteborg noe som bød på en 25 mil ekstratur men hva betyr det på en Guzzi eller en BMW for den saks skyld . Hjem kom vi og på rette siden av vegen .
Til alle dere der ute som leter etter spennende motorsykkel veger så kan jeg anbefale Skottland med varmt hjerte . Og jeg anbefaler også å bruke havneterminalen i Brevik og DFDS Booking i Kristiansand
Slik ser båten ut
Torgeir Hansen Tekstforfatter /foto
Ivar Hanssen Foto